Definisjon
Nedbrytningshastigheten til et grunnstoff er prosentandelen av et grunnstoff som har blitt endret. Vanligvis reagerer det med omgivelsene (oksidasjon, reduksjon osv.), eller det henfaller spontant fordi det ikke er stabilt (radioaktiv isotop).
Tolkning
Når halvparten av et element er endret, er nedbrytningshastigheten 50 %.
Nedbrytningshastigheten brukes ofte som et mål på hvor lang tid det tar for åhalveringstid av et element.
Eksempel
Hvis vi tar 1 mol uran 235 (dvs. 6,022,10^23 atomer), avgir det alfastråling spontant. Etter 703,8 millioner år vil bare 0,5 mol uran 235 være igjen (resten omdannes til thorium 231).